"SJAMAN-TROMMA"

Tromma er kankje det viktigste av alle redskaper for en som driver med disse eldgamle metodene, relatert til naturen, "sjamanisme" og åndeverden. Tromma er som en døråpner til en annen verden. Den vekker til live gamle krefter, balanserer og nøytraliserer energier, healer, hjelper en på "åndereiser" osv. Man MÅ ikke ha tromme, men du verden så godt det er å ha det.

I disse tider så opplever jeg at "alle" skal ha tromme, og det er vel og bra det. Alle kan ha tromme, men ikke alle KAN tromme, om dere skjønner hva jeg mener? Jeg mener det er noen "kriterier" som skal på plass, før man er sikker på at man er rett person på rett oppgave, dvs. ikke alle skal drive med det her, det er det heller ikke behov for, akkurat slik det ikke er behov for at "alle" skal være tannleger f.eks. Hvem skulle da bake brød,  kjøre buss, hente søppel osv.? Alle har vi hver vår "nisje", hver vår oppgave, ingen er mer verdt enn andre sånn sett, alle er vi like nødvendige, på hver vår måte.

Ut ifra mine erfaringer så "kommer" tromma til deg, om du er rett person til å ha en slik tromme. "Ja men, jeg må jo bestille ei tromme, skal jeg få ei tromme" -  tenker de fleste så... nei, du må ikke det. Personlig hadde jeg aldri forestilt meg selv med ei slik tromme en gang, allikevel fikk jeg beskjed fra en trommemaker om jeg skal ha "ei slik tromme". Da hadde jeg på forhånd sett bilder i hodet av meg selv, sittende i skogen med ei oval tromme, og joda - slik ble det også. Tromma kom den, slik den var ment å gjøre.

En annen ting som MÅ være på plass, er kontakten med naturen. Har man ikke den, så egner man seg heller ikke til å bedrive tromming, slik det skal bedrives - ute i skogen. Joda, det er krefter i trommene, men sammen med kreftene i naturen, så blir det helt spesielt. Og, en som trommer - kan ALDRI være redd for naturen, dyra der, kreftene i naturen, åndene osv. DA har man tapt. Man skal alltid opptre med verdighet, respekt og ydmykhet overfor disse kreftene.

Og, man trommer aldri for egen vinning, man trommer for å hjelpe den/de som trenger det, for naturen eller for naturåndene og forfedrene.
Foto: Arve Herman Tangen